Når det ble færre folk på landet, begynte bøndene å lage mat som ikke krevde så mange arbeidere.
Man trenger mange tjenere for å dyrke korn, men ikke så mange for å passe på kuer eller sauer, så mange bønder dyrket mindre korn og hadde flere dyr.
Før pesten måtte guttene vente til pappaene deres døde før de kunne gifte seg. De trengte jo en gård for å ha noe å leve av! Hvis det var flere gutter i en familie, kunne ikke alle arve pappaens gård. Noen måtte kanskje ut og finne en mindre, dårligere gård de kunne leie.
Noen ble på landet, noen dro til byen.
Når det ble færre folk var det lettere å finne gårder å kunne ta over og jord å dyrke. Vi vet ikke hva som var vanligst for unge gutter. Kanskje det vanligste var at de ble voksne, tok over en gård og giftet seg. Men kanskje trengtes det så få arbeidere på landet at det var lurt å reise til byen? Eller kanskje det ble lettere å få gode jobber og tjene mye penger i byene når det ble færre folk der også?