I høymiddelalderen var de fleste menneskene bønder, som dyrket mat til seg selv, og til de rike menneskene som eide jorda.
Vi snakker ofte om at menneskene var delt inn i tre grupper i høymiddelalderen. Den største gruppen var bøndene. De dyrket korn og grønnsaker, og passet på kuene, sauene, grisene og hønene. Noe av det de dyrket og laget fikk de spise selv, men ofte var det ikke bøndene som eide hverken dyrene eller jorda. Noen steder var det kirken, alle prestene og munkene og nonnene og biskopene, som eide jorda og dyrene. Andre steder var det rike mennesker i store slott og borger. Da måtte bøndene betale en del av det de laget til kirken eller til den rike mannen på slottet.
Til å begynne med gikk det ganske bra, men det ble stadig flere bønder, og derfor mindre mat til alle. De som eide jorda fikk fremdeles like mye, men det ble flere bønder som måtte dele på det som ble igjen.
Når det blir flere mennesker, men ikke mer mat, blir de fattige menneskene sultne og syke.
